• Prøv å finne ut mest mulig om den uro du har.
• Faktabasert tilnærming gir de beste løsninger.

Finn ut:

• I hvilke situasjoner oppstår den uro du har?
• Er det spesielle aktiviteter, timer/tidspunkt på dagen/i løpet av uken?
• Hvor ofte skjer det som gir deg uro?
• Er det likt/ulikt etter hvem barn/unge er sammen med?
  • Barn/ungdom de er sammen med.
  • Voksne de er sammen med.
• Ser barn/ungdom ut til å være trygg/utrygg i situasjonen?
  • Kan atferden være en strategi/et språk for det som er utrygt? (Ut fra forståelsen om at all atferd er uttrykk for følelser.)

Tidsfrister – tidlig innsats:

• Gjelder uroen barn/ungdom sitt psykososiale miljø i barnehage/skole skal du ta kontakt videre uten ugrunnet opphold. Les mer i rettleiar for trygt og godt barnehage- og skolemiljø.
• For annen uro skal foresatte blir kontaktet innen fire uker.

Verktøy:

• I menyen til høyre finn du flere BTI-verktøy som kan være til nytte i arbeidet.

Tilhøyrande Verktøy

Ansatte i barnehage og skole:

• Deler uro med styrer/rektor.

Ansatte i PPT, skolehelsetjeneste eller andre: 

• Deler uro med styrer/rektor, om uroen gjelder barn og unge sitt opphold i barnehage og skole.
• Deler uro med sin leder, om uroen gjelder oppfølging de har ansvar for.

Leder sitt ansvar:

• Leder skal ta all uro som meldes inn på alvor. Dette uavhengig av om det er egne ansatte, ansatte i andre tjenester, barn/unge, eller foresatte som melder fra.
  • Ved uro for trygt og godt miljø i barnehage/skole,  skal videre oppfølging skje etter «handlingsrettleiar for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.»
• Dersom det vurderes behov for å ta saken videre, avklares det hvem som skal ta kontakt med barn/unge og foresatte. Å ta saken videre innebærer at en ser behov for styrket innsats, utover justering av dagens praksis.
• Leder skal alltid gi en tilbakemelding til den/de som har meldt uro, om hva som blir gjort videre. (NB! Uten at personsensitiv informasjon blir delt.)

Tilhøyrande Verktøy

• Inviter og gjennomfør «den nødvendige samtalen» med foresatte og barnet/ungdommen.
• Gjelder det en gruppe eller klasse, må det vurderes om samtalene kan gjennomføres i gruppe eller individuelt.
• Ha dialog med barnet/ungdommen om den videre prosessen. De skal som hovedregel være informert om kontakt med foresatte, før det blir tatt kontakt. Barn/ungdom skal vite hva du sier og når.
• Om barn/ungdom motsetter seg at du tar kontakt med foresatte, må du fortelle at dette er noe du har en plikt til å gjøre når du vurderer dette som nødvendig.
• Har du gjennomført kartlegginger, observasjoner eller samtaler beskriver du funn for barn/ungdom og foresatte på en løsningsorientert måte. Dette innebærer at du deler tanker om hvordan barnet/ungdommen kan få det bedre, er interessert i å høre deres tanker og unngår sammenligninger med andre.

Medvirkning:

• Barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy

Pedagogisk analyse:

• Bruk de fakta du har funnet som grunnlag i en pedagogisk analyse.
  • Hva er utfordringen? NB! Viktig å avgrense, løse en utfordring om gangen.
• Gjennomfør den pedagogisk analysen sammen med kollegaer.

Samhandling med PPT, helsesykepleier, eller andre tjenester:

• På dette trinn består samhandling hovedsaklig av bidrag til kompetansehevende tiltak for organisasjonene.
• Opplæring i pedagogisk analyse, kan være et kompetansehevende tiltak.
• Barnehage og skole har samhandling med PPT faste dager/tider.
• Skolehelsetjenesten har faste dager i skolene.

Tilhøyrande Verktøy

• I den nødvendige samtalen blir det drøftet med barnet/foresatte om det er grunn til videre oppfølging.
• Gjennom samtale med gruppe/klassen, kommer det også frem om det er nødvendig med flere tiltak.
• Eventuelt samarbeid med hjelpetjenester kan også hjelpe dere til å få klarhet i om det er rett med videre tiltak.
• Dersom det er behov for å sette i gang tiltak, gå videre til nivå 1 i veilederen.
• Dersom det ikke er nødvendig å sette inn tiltak, avslutt saken.

Tilhøyrande Verktøy

• Dersom det ikke er grunnlag for videre oppfølging, lukker dere saken.
• Takk de involverte for godt samarbeid.
• Minn foresatte/barnet/ungdommen om at de er velkomne til å be om hjelp dersom det skulle oppstå  utfordringer på et senere tidspunkt.
• Dokumenter oppfølging og hva partene er enige om i aktivitetsplan/tiltaksplanen, som med dette avsluttes.

Tilhøyrande Verktøy

Generelt om tiltak

• Det er viktig å komme raskt i gang med treffsikre tiltak.
• Det er vanskelig å finne treffsikre tiltak, uten en god analyse. Tiltak skal treffe på utfordringsbildet, og da må en vite noe om de faktorer som er undersøkt jmfr. nivå 0. (Pedagogisk analyse)
• Treffsikre tiltak kan spare mange parter for belastninger og tid, ikke minst barn/ungdom selv. Men, også deres foresatte og ansatte. 
• Tiltakene må være systematiske, tilpasset og relevante og i så stort omfang at mangel på tilrettelegging/opplæring ikke kan forklare utfordringene til barn/ungdom.
• Det er de voksne som har ansvar for tiltakene, barn/unge kan medvirke. Det betyr at det er hva de voksne gjør som er tiltakene.

Tiltak gjennom systemrettet arbeid – å jobbe gjennom fellesskapet

• Så langt som mulig prøver en å finne løsninger som hjelper barn/ungdom, gruppe/klasse gjennom universelle tiltak.
• Husk barn/ungdom sin egen stemme. Hva sier de selv de som gruppe trenger for å lykkes?
• Fellesskapsbyggende tiltak skal som hovedregel være førstevalget.
  • «Det som er bra for den ene, er ofte bra for alle.»
  • «Unngå å gjøre det spesielt det som kan gjøres universelt.»
• Målet er å hjelpe alle barn/unge til sosial, emosjonell og faglig inkludering.
• Allmennpedagogiske- og spesialpedagogiske tiltak må bli sett i sammenheng, dvs. de ansatte må planlegge sammen for en god og inkluderende tilpassing, organisering og gjennomføring av tilbudet/opplæringen.

Tiltak gjennom individrettet arbeid 

• Noen ganger er det behov for å hjelpe mer direkte rettet mot et barn/en ungdom i en gruppe/avdeling/klasse. 
• Husk barn/unge sin egen stemme. Hva sier de selv trenger de av oss for å kjenne mestring?  
• Foresatte skal være kjent med- og ha samtykket til det om PPT skal bistå barnehagen/skolen i veiledningsarbeid rettet direkte mot deres barn/ungdom. Barnehagen/skolen har ansvar for å hente inn samtykke og dokumentere PPT sin bistand på dette nivå. Til dette kan en bruke forenklet samtykke for samarbeid med PPT, se verktøykasse nivå 1.
• Barnehagen/skolen skal holde foreldrene informert om arbeidet.

Dokumentasjon av tiltak

• Barnehage og skole dokumenterer tiltak i aktivitetsplaner/tiltaksplaner, oppfølging nivå 1.
• PPT dokumenterer ikke i saker før det foreligger en henvisning. Barnehage og skole har dokumentasjonsplikt i saker der PPT deltar som veiledere, både på system- og individnivå.

Arbeid på nivå 1 er langsiktig arbeid: 

• Arbeid på nivå 1 pågår ofte kontinuerlig. Det finnes ingen tidsfrist for hvor lenge en skal jobbe på ulike nivå.
• Å analysere praksis, prøve ut tiltak, evaluere effektene av dette, justere ut fra evaluering, prøve ut justert tiltak/evnt. nytt tiltak osv… er et arbeid som krever tid og tålmodighet. 
• De opprettholdende årsakene til en utfordring er gjerne flere/mange, derfor må en prøve ut et bredt spekter av tiltak som kan redusere og/eller fjerne flere opprettholdende faktorer. 
• Så lenge en ser positive endringene som følge av tiltak, er det viktig å fortsette med innsatsen på dette nivå. Det er sjelden en kan løse hele utfordringsbildet. Det er når det er full stagnasjon i utvikling, og/eller utvikling i uønsket retning det kan være rett å gå videre til neste nivå.
• Erfaring viser at de som står nærmest barn/unge oftest har de beste løsningene. Det er viktig at en ikke står alene i utfordringene, ingen skal eie en utfordring alene.

Tilhøyrande Verktøy

• Samarbeidet er, som på alle nivå, dialogbasert. Samskaping er arbeidsmodellen.
• Barnehage og skole skal ha lav terskel for å involvere PPT-kontakt som en refleksjonspartner for å finne egnede tiltak.
  • Rutine for samhandling mellom barnehage/skole og PPT.
• Andre aktuelle tjenester kan også, som del av samhandlingen med PPT, bidra med råd og tiltak på dette nivå.
• Ta alltid kontakt (telefon) for å drøfte saken, før en eventuell tilvising/tilmelding. Dette gjelder både PPT, barne- og familieteams, helsesykepleier o.l.  Det gjelder også barnevernstjeneste, om det ikke er mistanke om vold/overgrep. Saker kan drøftes anonymt. Ved ikke-anonyme saker, husk samtykke. 
• Er det råd og veiledning på individnivå, må selvsagt barn/ungdom og foresatte samtykke til dette.

Dokumentasjon av tiltak

• Barnehage og skole dokumenterer tiltak i aktivitetsplan/tiltaksplan. De dokumenterer også samhandling med andre tjenester som tiltak, eller i referat.
• PPT dokumenterer ikke i saker før det foreligger en henvisning. Barnehage og skole har dokumentasjonsplikt i saker der PPT deltar som veiledere, både på system- og individnivå.
• Helse- og velferdstjenestene dokumenterer også i egne fagsystem, om de har fått en henvisning.

Samhandlingsverktøy:

• JANUAR 2023: Sauda kommune er i en innkjøpsprosess sammen med RITS-kommunene for digitalt verktøy til samhandling.
• Vi har Stafettloggen, Connexus, frem til juni-23.

Opprett logg – trykk her.

Informasjon til foresatte:

• For innsats fra PPT og/eller helse- og omsorgstjenester på gruppe-/klassenivå er ikke samtykke fra foresatte nødvendig.
• Alle foresatte har rett til å få informasjon om det er endringer i miljøet til barn/unge i barnehage/skole. (Opplysningsplikten, jmfr. forskrift om miljørettet helsevern.)
• De har også rett til å få vite hva som gjøres for å bedre miljøet, og de bør bli involvert i arbeidet.
• Denne informasjonen kan bli gitt via ukeplan/månedsbrev e.l

Tilhøyrande Verktøy

• For å løse en utfordring sammen – må partene ha en felles forståelse av hva utfordringen er.
• Inviter og gjennomfør møte med foresatte/barn/ungdom der dere sammen definerer hva som ser ut til å være strevsomt for barnet/ungdommen.
• Dere blir enige om konkrete mål og tiltak.
• Tilsvarende blir gjort om det gjelder en gruppe eller klasse.
• For individsaker: Deltar ikke barn/ungdom i dette møtet, avklares her hvem som har ansvar for å informere barnet/ungdommen, hvordan en informerer, og hvordan vedkommende gis mulighet til å uttale seg.
• Avtal tidspunkt for evalueringsmøte.

Tilhøyrande Verktøy

• Avtalte tiltak iverksettes og gjennomføres på aktuelle arenaer.
• Som hovedregel skal foresatte også bidra med et tiltak, felles innsats mot felles mål.
• Forbered evalueringsmøtet.
• Husk at barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og at barn/ungdom sine meninger skal vektlegges.
• Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barn/ungdommen i forkant av evalueringen, om de ikke deltar selv, for å få hans/hennes egen opplevelse av endring.

Tilhøyrande Verktøy

• På basis av evalueringen dere har gjort, fatt en beslutning om veien videre.
• Det er tre mulige utfall av evalueringen:

Utfall 1:

• • Tiltakene har hatt ønsket effekt, det er ikke lenger grunn til uro.
    – Avslutt styrket innsats/viderefør i daglig praksis.

Utfall 2:

• • Tiltakene har effekt, men dere er fremdeles ikke i mål og arbeidet fortsetter.
    Eller
  • Dere ser at tiltakene ikke har gitt ønsket effekt, men vurderer at det kan iverksettes andre tiltak innen egen tjeneste.
    – Gå tilbake til Nivå 1 – trinn 3.

Utfall 3:

• • Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt.
  • Dere ser behov for hjelp fra flere/andre eksterne støttetjenester og ber leder om å få drøfte saken på et BTI- møte.
  • Om saken blir løftet videre opp på nivå 2, er det viktig å få samtykke fra foresatte til å involvere eksterne samarbeidspartnere.

NB! Medvirkning:

• Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy

• BTI- møte: Flere tjenester har et felles og samtidig blikk på situasjonen og koordinerer innsatsen slik at alle arbeider etter felles målsettinger og er kjent med hverandres innsats.

Forutsetning for (før) møtet:

• Ulike tiltak skal være prøvd ut over tid i individsaker. Utprøving og evaluering av tiltak skal være dokumentert.
• I et BTI-møte stiller alle med «åpent sinn»  og er opptatt av å få nytt blikk på situasjonen. Ingen har konkludert i forkant av hva eller hvem som kan eller bør gjøre hva.

Gjennomføring av BTI-møte systemnivå:

• Barnehagen/skolen gjennomfører et BTI- møte rundt noe de opplever som en utfordring i hverdagen, eller på et område de de ønsker å øke kompetansen sin. 
• Utfordringen kan være knyttet til miljøet innad i større/mindre grupper, og/eller på avdeling/i klasser.  
• Utfordringen kan være avdekket på bakgrunn av observasjoner, innspill, utviklingsområdet i barnehage- eller skolebasert kompetanseutvikling, rapport for Stafettlogger, avvik e.l. 
• Møtet bygges opp etter modell for pedagogisk analyse.
• Se møtemal for systemmøte i verktøykassen.

Gjennomføring av BTI-møte individnivå:

• Gjennomfør BTI- møte med foresatte/barnet og tjenester som skal bidra med tiltak.
• NB! Det er viktig at den som arbeider tettest med barn/ungdom deltar i møtet. Det er naturlig at kontaktlærer eller pedagog deltar.
• Presenter hva dere har en uro for.
• Rektor/styrer leder møtet, bruk møtemalen dere finner i verktøy.
• Det er viktig at ingen parter i BTI-møte kan «bestille» oppdrag/tiltak fra hverandre i et BTI-møte. Det skal være en faglig vurdering den enkelte tjeneste gjør etter å ha blitt involvert i arbeidet.
• Gjelder uroen en gruppe eller klasse gjennomføres BTI-møte uten foresatte. Navn skal ikke nevnes i et slikt møte, om det ikke er hentet inn samtykke fra aktuelle foresatte.

Dokumentasjon:

• Referat legges inn i barn/ungdom sin mappe i individsaker, i egen mappe for systemsaker.

Tilhøyrande Verktøy

• Når saken er presentert  for- og belyst av representantene i BTI- møte, jmfr. struktur for møtet, planlegges aktuelle tiltak.
• Det er tjenestene selv som definerer hvilke tiltak de kan bidra med. Ingen parter kan «bestille» tiltak av andre tjenester/aktører.
• De ulike partene som har behov for hjelp bestemmer hvilke tiltak de vil prøve ut.
• Som hovedregel skal det alltid være et tiltak som foresatte bidrar med inn i arbeidet, i tillegg til tiltak som gjennomføres av aktuelle tjenester.

Dokumentasjon: 

• Alle tjenestene dokumenterer egne tiltak i sine fagsystemer.
• For barnehage/skole er dette i egne aktivitetsplaner/tiltaksplaner.

Oppfølging:

• Til slutt i BTI-møtet på individnivå avtaler dere hvem som jobber videre sammen i det som kalles loggmøter. (Oppfølgingsmøter)
  • I loggmøter er det partene som er involvert i tiltakene som møtes. Barn/ungdom, foresatte og de aktuelle tjenester.
  • I loggmøtene evaluerer partene tiltak og vurderer nye tiltak. Det er viktig med korte og effektive loggmøter, gjerne 20-30 minutt.
  • Evaluering blir dokumentert, i tillegg har tjenestene ansvar for en evnt. mer grundig evaluering av egne tiltak i eget fagsystem.

Tilhøyrande Verktøy

• Gjennomfør avtalte tiltak på aktuelle arenaer.
• Forbered et loggmøte der dere skal evaluere tiltak.
• Husk at barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og at barn/ungdoms meninger skal vektlegges.
• Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barn/ungdom i forkant av evalueringen, for å få deres egen opplevelse av endring.

Tilhøyrande Verktøy

• Gjennomfør et loggmøte der alle involverte parter drøfter i hvilken grad tiltakene har ført til at barn/ungdoms situasjon har endret seg.
• Få med barn/ungdoms opplevelse av endring. Barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barn/ungdoms meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy

• På basis av evalueringen dere har gjort, fatt en beslutning om veien videre.
• Det er tre mulige utfall av evalueringen:

Utfall 1.

• • Tiltakene har hatt ønsket effekt, det er ikke lenger grunn til uro.
    – Dokumenter at partene er enige om å avslutte oppfølging.

•  Utfall 2.
  • Tiltakene har effekt, men dere er fremdeles ikke i mål og arbeidet fortsetter, eller
  • Dere ser at tiltakene ikke har gitt ønsket effekt, men vurderer at det kan iverksettes andre tiltak innen egen tjeneste.
    – Gå tilbake til Nivå 2 – trinn 2

Utfall 3.

• • Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Dere ser behov for hjelp fra andre tjenester.
  • Drøft aktuelle videre samarbeidspartnere i samarbeid med foresatte og barn/ungdom. Foresatte må gi samtykke til samarbeid med disse.
  • Lag henvisning/melding til de aktuelle tjenester, og kall dem inn til møte på nivå 3.  Stafettholder sikrer korrekt henvisning/melding.

Medvirkning:

NB! Barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy

• Kontaktperson og foresatte/barn/ungdom presenterer det barn/ungdom strever med for aktuell hjelpetjeneste.
• Gjelder det gruppe/klasse blir foresatte informert om arbeidet og samarbeidet.
• Avklar hvem som skriver referat og kaller inn til nytt møte.

Tilhøyrande Verktøy

• Aktuell tjeneste legger fram plan for videre tiltak i samarbeid med foresatte/barn og andre aktuelle instanser.
• Avtal tid og inviter til nytt møte.

Tilhøyrande Verktøy

• Avtalt plan blir iverksatt og gjennomført på aktuelle arenaer.
• Dokumenter tiltakene.

Tilhøyrande Verktøy

• Evaluer om barn/ungdoms situasjon har endret seg som følge av de koordinerte tiltakene.
• Få med barn/ungdoms opplevelse av endring.
• Barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy

Gjennomfør evalueringsmøte i nettverket.

Det finnes to mulige utfall:

1. Tiltakene har hatt ønsket effekt, det er ikke lenger grunn til uro.
– Dokumenter at partene er enige om at tiltakene har hatt effekt, avslutt saken.

2. De koordinerte tiltakene har ikke gitt ønsket effekt.
– Iverksett tiltak på nivå 1, nivå 2 eller nivå 3.

NB! Barn/ungdom har rett til å si sin mening i alt som vedkommer det, og barnets meninger skal vektlegges.

Tilhøyrande Verktøy